Hva er vold og overgrep mot barn?

Ulike former for vold og overgrep

Verdens helseorganisasjon (WHO) deler inn vold i fire kategorier: fysisk vold, seksuell vold, psykisk vold og omsorgssvikt (neglekt). Barnemishandling som begrep spesifiser at det er foreldre eller andre foresatte som utøver volden. Barn defineres i overenstemmelse med norsk lov og FNs barnekonvensjon som en person mellom 0 og 18 år, og betegnelsen foresatt brukes om omsorgspersoner som har et foreldreansvar for barnet.

De ulike formene for vold glir ofte over i hverandre. Utsatte barn opplever ofte flere typer vold både samtidig og på forskjellige tidspunkt i oppveksten. Eksempelvis kan barn som utsettes for fysisk vold også leve i en omsorgssituasjon preget av trusler, maktmisbruk, urimelige krav, understimulering, uforutsigbarhet og mangel på struktur og grunnleggende trygghet. Å være vitne til vold i hjemmet kan også betraktes som barnemishandling. Det diskuteres om dette skal betraktes som psykologisk mishandling, omsorgssvikt eller som eget fenomen.

Fysisk vold innebærer tilsiktet bruk av fysisk makt som resulterer i, eller har potensial til å resultere i, fysisk skade. Fysisk barnemishandling innebærer at en voksen foresatt påfører et barn smerte, kroppslig skade eller sykdom. Mishandlingen kan ta form av slag, med eller uten bruk av gjenstand, spark, lugging, klyping, biting, kasting, brenning, skålding med mer. I de groveste tilfellene kan overgrepene ta form av forgiftning, drapsforsøk eller drap. Fysisk avstraffelse brukt for å disiplinere og oppdra barn er også definert som mishandling.

Psykisk vold innebærer en gjennomgående holdning eller handling hos omsorgspersoner som ødelegger for eller forhindrer utvikling av et positivt selvbilde hos barnet. Det kan komme til uttrykk i form av trusler, nedsettende utsagn om barnet, sårende kritikk, gjentatte forhør, kontroll og ignorering. Intensjonell ødeleggelse av materielle ting som er spesielt betydningsfulle for barnet, inkludert kjæledyr, regnes også som vold.

Omsorgssvikt (neglekt) betyr å forsømme å dekke et barns grunnleggende behov i en slik grad at det utsettes for fysisk eller psykisk skade eller fare.

Seksuelle overgrep innebærer at barn eller unge blir involvert i seksuell aktivitet som de utviklingsmessig ikke er i stand til å forstå og heller ikke kan gi samtykke til. All seksuell kontakt med barn under 16 år er forbudt etter norsk lov. Med incest menes seksuell omgang mellom nære familiemedlemmer i nedstigende eller horisontal linje, eller mellom en voksen i en foreldrerolle og et barn, en definisjon som også omfatter ste- og adoptivforeldre.

Negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse kan også være en form for vold og overgrep mot barn.

Nære relasjoner vil for barn inkludere foreldrene, foreldrenes samboer, foreldrenes- eller foreldrenes samboeres slektninger i rett oppstigende linje, andre i husstanden eller andre som har omsorg for barnet (straffeloven av 2005 § 282). Det vil si at nære relasjoner også omfatter søsken, forelder og besteforeldre. I denne veilederen inkluderes også storfamilie, partner, kjæresterelasjoner og bofelleskap som nære relasjoner.

Hva er vold og overgrep mot barn?

referanser

  1. Barne- og likestillingsdepartementet. Barnemishandling og omsorgssvikt. 1982. NOU 1982:26. 

  2. Barneombudet.no. Lest 31.05.2018.

  3. Socialdepartementet. Barnmisshandel - Att förebygga och åtgärda. Slutbetänkande från Kommittén mot barnmisshandel. 2001. ID-nummer: SOU 2001:72. Lest 31.05.2018.

  4. Leeb R, Paulozzzi L, Melanson C, Simon T, Arias I. Child maltreatment surveillance. Uniform definitions for public health and recommended data elements Atlanta: Centers for Disease Control and Prevention. 2008. Lest 31.05.2018.

  5. Socialdepartementet. Barnmisshandel - Att förebygga och åtgärda. Slutbetänkande från Kommittén mot barnmisshandel. 2001. ID-nummer: SOU 2001:72. Lest 31.05.2018.

  6. World Health Organization. World report on violence and health. Geneva: WHO; 2002. Lest 31.05.2018.

  7. Øverlien C. Vold i hjemmet - barns strategier. Oslo: Universitetsforlaget; 2012.

Har du noen innspill?