Hva er vold og overgrep mot barn?

Konsekvenser

Barndommen setter sine spor. De umiddelbare følelsene framkalt av overgrep, som frykt, sinne og tristhet, kan gi grobunn for livslange forstyrrelser i følelsesregulering, selvbilde og stressaktivering.

Vold og overgrep mot barn kan forstyrre den normale tilknytningsdynamikken mellom foreldre og barn, og påvirke sosiale relasjoner gjennom hele livet.

Kropp og sinn påvirker hverandre kontinuerlig. Store prospektive studier har gjentatte ganger vist at barn som utsettes for mishandling og omsorgssvikt har betydelig økt risiko for å utvikle psykisk sykdom, kognitiv svikt, rusmisbruk, kriminell atferd, sviktende fysisk helse og tidlig død sammenlignet med ikke-mishandlede barn.

Overgrep og følelsesmessige traumer i barndommen har varige effekter på utviklingen av hjernen

Det brede spekter av negative konsekvenser som er rapportert i kliniske og epidemiologiske studier understøttes av forskning som viser epigenetiske, nevroendokrine, immunologiske og strukturelle nevrobiologiske forandringer knyttet til overgrep i barndommen.

For eksempel er det vist en sammenheng mellom tidlig mishandling og atypisk utvikling av stressrespons styrt av hypothalamus–hypofyse–binyre-aksen. Dette kan igjen disponere for psykologisk sårbarhet i voksen alder. Det er også funnet strukturelle endringer i corpus callosum, lillehjernen og prefrontal cortex hos barn og voksne som har vært utsatt for mishandling. Videre er funksjonelle forskjeller (fMRI) funnet i de regionene som er involvert i emosjonell og atferdsmessig regulering, slik som amygdala og anterior cingulate cortex (limbiske strukturer). Slike endringer på nevrobiologisk nivå kan representere tilpasninger til stress tidlig i livet, men kan likevel føre til livslang mottakelighet for sykdom og psykopatologi.

Viktig å komme tidlig inn for å forhindre skeivutvikling

En bedret omsorgssituasjon kombinert med behandling kan til en viss grad helbrede uheldig påvirkning. Det viser seg imidlertid at barnehjernen gjennomgår såkalt sensitive perioder i tidlig barnealder (før tre år). Da etableres viktige kognitive og emosjonelle mønstre som senere er vanskelige å endre.

De minste barna er i tillegg mest sårbare for direkte fysisk skade ved påført vold. For eksempel er prognosen for sped- og småbarn som utsettes for såkalt filleristing («shaken baby syndrome») svært alvorlig. 10–20 prosent har dødelig utgang og 30 prosent får betydelig hjerneskade.

Hva er vold og overgrep mot barn?

referanser

  1. Felitti VJ, Anda RF, Nordenberg D, Williamson DF, Spitz AM, Edwards V, et al. Relationship of childhood abuse and household dysfunction to many of the leading causes of death in adults. The Adverse Childhood Experiences (ACE) Study. Am J Prev Med. 1998; 4(4):245-58.

  2. Gilbert R, Widom CS, Browne K, Fergusson D, Webb E & Janson S. Burden and consequences of child maltreatment in high-income countries. Lancet. 2009;373(9657):68-81.

  3. Hoel G, Heian F. Da lykkeliten kom til verden: Om belastninger i tidlige livsfaser. Oslo: Den norske legeforening; 2010.

  4. Keenan HT, Hooper SR, Wetherington CE, Nocera M, Runyan DK . Neurodevelopmental consequences of early traumatic brain injury in 3-year-old children. Pediatrics, 2009;119(3):23.

  5. Kirkengen AL. Hvordan krenkede barn blir syke voksne. Oslo: Universitetsforlaget; 2005.

  6. McCrory E, De Brito SA, Viding E. Research review: the neurobiology and genetics of maltreatment and adversity. J Child Psychol Psychiatry. 2010;51(10):1079-95.

  7. Myhre AK, Gjevik E, Grøholt B. Livet setter sine spor. Tidsskrift for den norske legeforening. 2006;126:909-11.

  8. Norman RE, Byambaa M, De R, Butchart A, Scott J, Vos T. The long-term health consequences of child physical abuse, emotional abuse, and neglect: a systematic review and meta-analysis. PLoS Med. 2012;9(11):e1001349.

  9. Stirling J, Jr., Amaya-Jackson L, Amaya-Jackson L. Understanding the behavioral and emotional consequences of child abuse. Pediatrics. 2008;122(3):667-73.

  10. Tottenham N, Sheridan MA. A review of adversity, the amygdala and the hippocampus: a consideration of developmental timing. Front Hum Neurosci. 2009;3:68.

Har du noen innspill?