Ansvar og regelverk

Lovverket

Lover og regler regulerer helse- og omsorgspersonells arbeid når det gjelder taushetsplikt, opplysningsplikt og ansvaret for å avverge skade. Tjenestene og ansatte har forpliktelser dersom de mistenker eller burde mistenke at noen utøver vold i sine nære relasjoner.

Ansatte i helse- og omsorgstjenester har et etisk, faglig og juridisk ansvar når det kommer til vold i nære relasjoner. I tillegg til dette har kommunen og tjenestene et ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep.

Generell avvergingsplikt etter straffeloven § 196

Helsepersonell er omfattet av straffelovens generelle bestemmelse om plikt til å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å «avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått». Unnlatelse er straffbart og kan medføre bot eller fengsel inntil et år. Voldtekt og mishandling samt tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er blant de handlingene som utløser avvergeplikten. Hensynet til å verne om liv og helse og til å hindre omfattende materielle skader vil i disse tilfellene gå foran taushetsplikten. 

Noen avveininger som bør tas før pasientopplysninger utleveres til politi

  • Omfattes situasjonen av noen av straffebudene som er nevnt § 196?
  • Hvor akutt og farlig er situasjonen?
  • Hvor sannsynlig er det at personen vil utøve vold i fremtiden?
  • Er de taushetsbelagte opplysningene nødvendig for at politiet skal kunne avverge skaden eller begrense skadeomfanget? Trenger de alle eller kun noen av pasientopplysningene?

Hvis det er fare for at barn kan bli skadelidende skal barnevernet og eventuelt politi varsles. Les mer i kapitlet sikre eller kontakt politi og barnevern her. 

Opplysningsplikt til nødetater etter helsepersonelloven § 31

Helsepersonell skal uten hinder av taushetsplikten varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom. Denne nødrettsbetraktningen stiller ikke krav til visshet. Det er tilstrekkelig at du frykter at en person kan komme til å bli skadet eller drept. Helsepersonell har i tillegg opplysningsplikt til politiet i situasjoner der skade allerede har oppstått og det uten bistand fra politiet er fare for økt og alvorlig skadeomfang.

Opplysningsplikt til barnevernet etter helsepersonelloven § 33

Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt etter hlspl. § 21 skal helsepersonell av eget tiltak og uten ugrunnet opphold gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt herunder at barnet ikke får nødvendig medisinsk undersøkelse eller behandling (jf. hpl. § 33).

Plikten til å melde i fra utløses ikke bare der du har faktisk kunnskap om mishandling eller omsorgssvikt. «Grunn til å tro» er ikke et strengt vilkår, og er utdypet til «mer enn en vag mistanke» noe som underbygger at det ikke kreves sikker viten eller overvekt av sannsynlighet, men at det bør være holdepunkter som underbygger mistanken.

Opplysningsrett til samarbeidende personell etter helsepersonelloven § 25 og §21

Taushetsbelagte opplysninger kan under visse vilkår gis videre til samarbeidende personell uten hinder av taushetsplikt. Opplysninger skal kun gis til samarbeidende helsepersonell. Det kan også omfatte sosionomer eller andre som jobber i helseforetaket.

 Uten hinder av taushetsplikten kan taushetsbelagte opplysninger gis videre når

  • Man har samtykke fra pasienten (eller foresatte hvis barnet er under 16 år).
  • Behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt.
  • Tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre.
  • Det er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp.

 Det forutsettes at pasienten ikke motsetter seg slik utlevering av informasjon.

Nødvendig helsehjelp til voksne personer uten samtykkekompetanse etter Helsepersonelloven §7 og Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4

For pasienter som ikke har/eller har redusert samtykkekompetanse og motsetter seg hjelp, må dette respekteres så lenge den utsatte ikke er i alvorlig fare for å lide overlast eller er i livsfare.  Hvis helse- og omsorgspersonell vurderer at pasienten har behov for helsehjelp som ansees som «påtrengende nødvendig» kan slik hjelp gis selv om pasienten motsetter seg det og i henhold til § 7 i Helsepersonelloven. I tillegg gir kapittel 4A i Pasient- og brukerrettighetsloven helse- og omsorgspersonell anledning til å påtvinge ikke samtykkekompetente pasienter helsehjelp som ansees som «nødvendig».

Vilkårene som må være oppfylt for å påtvinge «nødvendig» helsehjelp er regulert i § 4A-3 annet ledd: «Opprettholder pasienten sin motstand, eller vet helsepersonell at vedkommende med stor sannsynlighet vil opprette motstand, kan det treffes tiltak om helsehjelp dersom:

a) en unnlatelse av å gi helsehjelp kan føre til vesentlig skade for pasienten, og
b) helsehjelpen anses som nødvendig, og
c) tiltakene står i forhold til behovet for helsehjelp.

I tillegg til disse vilkårene, kan helsehjelpen kun gis hvis det etter en helhetsvurdering framtrer som den klart beste løsningen for pasienten.

Det kan være grunnlag for å fatte et vedtak om at opplysninger innhentes uten personens samtykke, selv om vedkommende vurderes å være samtykkekompetent. Vedtaket kan fattes etter Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 eller Pasientrettighetsloven kap. 4 idet man vurderer at det foreligger fare for vesentlig skade.

Journal og innsynsrett

I følge Lov om pasient- og brukerrettigheter § 5-1 kan pasienten/brukeren «nektes innsyn i opplysninger i journalen dersom dette er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten eller brukeren selv, eller innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står vedkommende nær». Dersom personen som utøver vold har barn, har barnet også rettigheter som må vurderes når det gjelder innsynsrett i journal.

 

Ansvar og regelverk

referanser

  1. Helse- og omsorgsdepartementet. Orientering om ikrafttredelse av endringer i bestemmelsene om opplysnignsplikt til barnevernet - særlig om endringene i helsepersonelloven § 33. Lest 18.10.2018.

  2. Helsedirektoratet. Helsepersonelloven med kommentarer. 2018. Lest 18.10.2018.

  3. Holmboe, M. Tale eller tie - Om plikt til å avverge alvorlige lovbrudd og uriktige domfellelser. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2017.

  4. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 3-3a, Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2011. Lest 08.08.2018

  5. Lov om helsepersonell m.v. - Helsepersonelloven. 1999. Lest 12.07.2018. 

  6. Lov om straff - Straffeloven. 2005. Lest 29.05.2018. 

  7. Lov om vergemål (vergemålsloven)-Oslo: Justis- og beredskapsdepartementet 2013 (kunngjort 2010). Lest 08.08.2018.

  8. Statens sivilrettsforvaltning. Vergemålsportalen. Lest 08.08.2018.

  9. Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet;2001, rettet 2018. Lest: 08.08.2018.

     

Har du noen innspill?