Ansvar og regelverk

Ansvarsforhold

Her redegjøres det for hvem som har ansvar for hva i saker som omhandler vold i nære relasjoner.

Alle norske kommuner  burde utvikle lokale handlingsplaner som et verktøy for å bidra til et helhetlig arbeid med vold i nære relasjoner. Kommunene kan kontakte de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS-ene) ved behov for bistand til å utarbeide en plan for arbeidet med vold i nære relasjoner. 

Kommunens helse- og omsorgstjenester

Den politiske og administrative ledelsen i kommunen har et sørge-for-ansvar. Dette innebærer at tjenesteapparatet skal ha tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å tilby nødvendige tjenester til utsatte og utøvere for å behandle følgene av vold og overgrep, samt tilby tjenester som kan forebygge vold. Hvis behovet hos de involverte er større enn det kommunen kan tilby, skal tjenesteapparatet henvise videre til spesialisthelsetjenesten. I henhold til gjeldene lovverk og forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinering har kommunen en plikt til å påse at personer som har behov for det får de nødvendige tjenestene, eventuelt i samarbeid med andre etater og forvaltningsnivå.

Spesialisthelsetjenesten

Behandling i spesialisthelsetjenesten krever vanligvis henvisning fra primærhelsetjenesten hvis ikke skadene har en alvorlighetsgrad som krever øyeblikkelig sykehusinnleggelse. Utsatte og utøvere kan tilbys behandling etter behov og prioritering i alle deler av spesialisthelsetjenesten, innen somatiske tjenester, psykisk helsevern og behandling for rusmiddelmisbruk. Voldsutsatte voksne har ingen fortrinnsrett til psykisk helsehjelp, slik volds- og traumeutsatte barn og unge har. Voksne utsatte og utøvere blir vurdert ut fra symptomer, behov og alvorlighetsgrad.

Ansatte i helse- og omsorgstjenester

Ansattes ansvar innebærer at vedkommende tilegner seg kunnskap om vold og overgrep for å være i stand til å avdekke forhold hvor vold finner sted. For jordmødre er det utarbeidet et eget screeningsinstrument som skal avdekke vold og overgrep mot gravide. Ansatte skal være informert om hvilke behandlings- og hjelpetilbud som finnes i sin kommune og sykehus. De skal informere personer som utsettes for vold og personer som utøver vold om hvor de kan ta kontakt hvis ikke ansatte selv/deres arbeidssted yter slik bistand. Ansatte har, der det er behov, et ansvar for å henvise og samarbeide med andre instanser og tjenester for at tilbudet som gis utsatte og utøvere skal være tilstrekkelig.

Ansvar for samhandling

For å oppnå godt samarbeid i praksis er det viktig å kjenne til de lovpålagte samarbeidsavtalene som gjelder samhandling rundt vold i nære relasjoner. I saker med sammensatte eller vanskelige problemstillinger vil det være nyttig med en tverrfaglig og tverretatlig drøfting.

Kommunale helse- og omsorgstjenester og regionale helseforetak har ansvar for å tilrettelegge for samhandling og samarbeid internt i tjenestene, med andre tjenesteytere og med organisasjoner for brukere og pårørende. Det er etablert ulike samarbeidsfora på mange nivåer i helse- og omsorgssektoren.

Plikten til å utarbeide samarbeidsavtaler mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten og krav til innhold i avtalene er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven §§ 6-1 og 6-2 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 e. For kommunene er ansvaret lagt til kommunestyrene. For spesialisthelsetjenesten er plikten til å utarbeide avtaler lagt til det regionale helseforetaket. Det regionale helseforetaket kan be helseforetakene om å inngå og være part i slike avtaler. Helse- og omsorgsdepartementet har utgitt nasjonal veileder for lovpålagte samarbeidsavtaler som skal bidra til enhetlig praksis.

I saker der flere tjenester er involvert parallelt, er avklaring av ansvarsforhold og mandat avgjørende. Dette må være forankret på ledernivå. Konkrete rutiner for hvem som skal gjøre hva og når, kan bidra til god samordning i den enkelte sak. Slike rutiner og oppgavebeskrivelser bør finnes i de ulike tjenestene, for å unngå at samarbeid overlates til personlige prioriteringer og kontakter. Internkontrollforskriften skal sikre at offentlige virksomheter løser problemer knyttet til oppgavefordeling, kompetanse, ansvarsavklaring og samarbeid.

Kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner og lokale samarbeidsavtaler skal bidra til et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester for personer utsatt for vold og overgrep, se veileder for utvikling av kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner her.

Krisesenter

Krisesenterloven gir alle kommuner en plikt til å sørge for et krisesentertilbud til kvinner, menn og barn utsatt for vold i nære relasjoner. Kommunene skal sørge for at personer utsatt for vold i nære relasjoner har tilgang til et krisesentertilbud i form av botilbud, dagtilbud, telefontilbud og oppfølging i reetableringsfasen (§ 2). Tilbudet skal være individuelt tilrettelagt (§ 3) og samordnet med hjelp fra andre tjenester (§ 4).

For å bistå kommunene i å gi sine innbyggere et godt hjelpetilbud, har Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet laget en veileder til loven.

 

Ansvar og regelverk

referanser

  1. Andersson, H. W og Norvoll, R. Samhandling mellom kommunale tjenester og BUP-kvalitet og innhald i henvisningen og epikrisen. 2006. Oslo: Sintef Helse. Lest 25.06.2018.

  2. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Veileder til krisesenterloven. 2015. Lest 25.06.2018.

  3. Departementene. Brukerrettet veiledning, forskrift og kommentarer. Forskrift om systematisk helse-, miljø-og sikkerhets arbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Utgitt 1997. Oppdatert 2014. Lest 25.06.2018.

  4. Elstad, T., Steen, T og Larsen, G. Samhandling mellom et distriktspsykiatrisk senter og kommunalt psykisk helsearbeid: ansattes erfaringer. Tidsskrift for psykisk helsearbeid. 2013;10(4):296-305.

  5. Helse- og omsorgsdepartementet. Samhandlingsreformen - Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak: Nasjonal veileder. 2011. Lest 25.06.2018.

  6. Helsedirektoratet. Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid i kommunene. Oslo: Helsedirektoratet; 2014. Lest 10.08.2018.

  7. Kaurstad, G. og Bachmann, K. Kvalitet i alle ledd. En analyse av endringsbehov i utrednings- og behandlingslinjer for barn og unge med behov for sammensatte og koordinerte tjenester. 2013. Molde: Møreforskning Molde AS.

  8. Kaurstad, G., Bachmann, K., Bremnes, K. og Groven, G. Trygg oppvekst - helhetlig organisering av tjenester for barn og unge. 2015. Molde: Møreforskning Molde AS.

  9. NKVTS. Veileder, kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. NKVTS, justis- og beredskapsdepartementet, RVTS. Lest 22.10.2018.

  10. Stubberud E, Hovde K, Aarbakke MH. The Istanbul convention the nordic way. Steinkjer: KUN; 2018.

Har du noen innspill?